Vintersolverv men fortsatt senere soloppgang. Hvordan?

Endelig solsnu, tenker du. Endelig lysere morgener. Feil! Sjekk almanakken for soloppgang, og du blir utsatt for sjokk nummer 1: Soloppgang fortsetter å komme senere og senere flere dager etter vintersolverv. Noe stemmer overhodet ikke. Og forklaringen bør få deg til å forstå Jordens gang rundt Solen en gang for alle.

Sjokk nummer to: Døgnets timer er ikke konstant. Husker du vitsen med at den eneste klokken som er helt riktig to ganger i døgnet er den som står? Den vitsen er faktisk sann også for lengden på døgnet for en klokke som går, men med en viktig modifikasjon. Men først litt grunnleggende astronomi:

Illustrasjon av elliptisk bane. Bilde: NASA.gov.

Jordens bane rundt Solen er ikke en perfekt sirkel, men en ellipse. Det vil si at banen er ørlite strukket ut. Jorden befinner seg nærmest Solen nå rundt nyttår (det som kalles perigee), og lengst fra Solen når vi har sommer her nord (apogee). Det var Johannes Kepler som rundt 1600 først forsto dette, og også oppdaget at farten til et himmellegeme i en elliptisk bane varierer. Når vi er nærmest Solen (nå om vinteren) har vi større hastighet i banen enn når vi er lenger vekk fra Solen (om sommeren). Og det er egentlig hele forklaringen på fortsatt forsinket soloppgang etter vintersolverv.

Forklaring på stjernetid og soltid. Fordi Jorden beveger seg i sin bane rundt Solen, vil den måtte rotere litt mer enn 360 grader hvert døgn fra en soloppgang til den neste. Denne forskjellen merket med oransje, er forskjellen mellom soltid og stjernetid, og varierer gjennom året avhengig av hvor raskt vi beveger oss i banen rundt Solen. Derfor er Soldøgnet heller ikke konstant 24 timer gjennom året! Bilde fra Wikipedia commons.

For å forstå det hele må man kunne forskjellen på soldøgn og stjernedøgn. Som vist på bildet til venstre må Solen rotere litt mer enn 360 grader hvert døgn for å komme fra en soloppgang til neste, fordi den samtidig har bevet seg langs sin bane rundt Solen. 360 graders rotasjon kalles et stjernedøgn, mens et soldøgn altså er mer enn en full 360 graders rotasjon. Og det nettopp denne forskjellen som er nøkkelen til å forstå mysteriet om forsinket soloppgang!

Fordi Jorden beveger seg raskere rundt Solen nå rundt vintersolverv når vi er nærmest Solen i vår elliptiske bane, kommer den seg også lengre i sin bane hvert døgn. Dette vil igjen si at forskjellen mellom stjernetid og soltid er større nå på vinteren enn som sommeren, fordi Jorden nå må rotere litt lenger mellom hver soloppgang.

Sjokk nummer tre: Døgnet definert som soldøgn er altså ikke like langt gjennom hele året! Soldøgnet er faktisk noen minutter lengre nå på vinteren enn om sommeren. Våre 24 timer er kun en gjennomsnittsberegning gjennom året for å slippe å stille klokken hver dag.

Og derfor kommer altså soloppgangen senere og senere på morgenen fortsatt noen dager. På grunn av at soldøgnet er lengre nå på vinteren enn 24 timer. Soloppgangen fortsetter å kommer litt senere for hver dag inntil hastigheten på økningen av daglengden –  tiden fra soloppgang til solnedgang som er treg i starten – har blitt større enn tidsforsinkelsen av soldøgnet.

Med andre ord: Alle klokker som går, har riktig lengde på soldøgnet kun to ganger i året!

Ha en god solsnu!

Dette innlegget ble publisert i Se fra Norge, Solsystemet og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Hva mener du? Del og kommenter:

Loading Facebook Comments ...