Blodrød supermåne mandag morgen

Ved full måneformørkelse fremtrer månen mer eller mindre blodrød, pga sollys reflektert gjennom jordens atmosfære. Bilde: By Tomruen, via Wikimedia Commons

Tidlig mandag morgen mellom kl 4:11 og 5:23 inntrer fullmåne og total måneformørkelse samtidig som månen er nærmest oss i bane og dermed ser ekstra stor ut. Dette har internasjonalt fått navnet «super bloodmoon» – super blodmåne. På godt norsk er dette en «no-brainer»: Sett på verkkerklokken og gå ut og se! Det blir lenge til neste gang.

Under total måneformørkelse blir månen helt dekket av skyggen til Jorden. Den vil imidlertid ikke bli helt svart, på grunn av at noe lys fra solen blir avbøyet gjennom vår atmosfære og fortsatt svakt vil lyse opp månens overflate. Det er først og fremst lyset med lengst bølgelengde, det vil si i den røde delen av spekteret, som blir spredt av atmosfæren på denne måten og dermed lyser opp månen. Den vil derfor fremtre som rødlig.*

Blodmåne har mange referanser i overtro og religioner. Mange tolket det som varsel om uro og endog jordens undergang. Pussig, siden formørkelser skjer med jevne mellomrom, og vi er jo fortsatt her! Selv i våre dager henviser likevel ekstreme kirkeledere som John Hagee and Mark Biltz til religiøse skrifter og hevder at denne siste av fire fortløpende fulle måneformørkelser (en såkalt tetrad) markerer endetiden og Jesus tilbakekomst. Overtro eller ikke, den kjente amerikanske finansmannen Martin Armstrong vil nikke lurt. Han hevder at verdens finansmarked vil få en større krise nettopp nå rundt månedskiftet utfra sin økonomiske syklusmodell – men helt uavhengig av månen.

Vi gleder oss uansett til en blodrød supermåne mandag morgen. Måneformørkelsen begynner gradvis (penumbral fase) kl 2:11 og går avsluttes helt 7:23, mens altså total fase er fra 4:11 til 5:23 med maksimum kl 4:47. Clear skies!

*) Den røde fargen på månen ved formørkelser skyldes det samme som gjør soloppgang og solnedgang rødlig – det er det røde langbølgete lyset som blir minst avbøyd når solen står lavt ved horisonten og sollyset får lang vei gjennom atmosfæren. De mer kortbølgete blå og grønne strålene blir lettere spredt av atmosfærens partikler. Dette er grunnen til at himmelen er blå og kalles Rayleighs spredning.

Dette innlegget ble publisert i Se fra Norge, Solsystemet og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Hva mener du? Del og kommenter:

Loading Facebook Comments ...