Vinter-sekskanten (the Winter Hexagon)

Vinter-sekskanten. Skjermdump fra Stellarium.

 

Dette er en nesten likesidet sekskant som blir synlig på himmelen om kvelden senhøstes, og er lett gjenkjennelig med stjernebildet Orion i midten:

Sirius: Hovedstjernen i Stjernebildet Store Hund (Canis Major). Dette er den nederste stjernene og selve»juvelen» i sekskanten. Dette er den lyseste stjernen på himmelen, nest etter solen, og myteomspunnet fra egypternes tid. Den kalles også Hundestjernen, den som hver sensommer viste seg på himmelen rett før Nilens årlige flom, og markerte starten på det vi idag fortsatt kaller Hundedagene – røtmåneden – fra 23. juli til 23. august, der mat hadde lett for å råtne. (Sikkert rett: økt nedbør på ettersommeren kombinert med fortsatt høy temperatur er en uunngåelig mix).

Sirius i stjernebildet Store Hund. Bilde: Wikipedia commons.

Sirius er egentlig en dobbeltstjerne der to stjerner sviver rundt hverandre med en avstand på mellom bare 8 og 31 ganger avstanden mellom jorden og solen! Hovedstjernen er en hvit hovedserie-stjerne med masse 2 ganger større enn solen og en overflatetemperatur på nærmere 10.000 grader Kelvin mot solens 5.772 K (Kelvin er som Celsius men begynner på -273 C). Den andre stjernen Sirus B er en kompakt hvit dvergstjerne med omtrent solens masse, men som hadde est ut til en rød gigantstjerne for inntil 120 millioner år siden før den kollapset (slik vår sol vil gjøre om ca 4,5 milliarder års tid).

Sirius er bare 8,6 lysår unna, og den kommer nærmere oss de neste 60.000 årene og blir da stadig lysere på himmelen.

Procyon: er hovedstjernen i stjernebildet Lille Hund (Canis Minor). Dette er den åttende lyseste stjernen på nattehimmelen.

Procyon er som Sirius en dobbeltstjerne med middelavstand på bare 15 ganger avstanden mellom jorden og solen. Hovedstjernen har halvannen gang så stor masse som solen og en overflatetemperatur på ca 6.500 grader. Den er nå i en fase hvor den har brukt opp mesteparten av sitt hydrogen, og vil gradvis ese ut til en rød kjempe. B-stjernen er som i Sirus en liten hvit dvergstjerne med 60% av solens masse. Avstanden til Procyon fra oss er 11.5 lysår.

Pollux: er den lyseste av de to hovedsjernene i stjernebildet Tvillingene (Gemini). Den andre heter Castor og står rett over og legg gjenkjennelig sammen med Pollux.

Stjernebildet Tvillingene med Pollux under Castor. Bilde: Wikipedia Commons.

Pollux ligger bare 34 lysår unna oss, og er den nærmeste gigantstjernen til solen. Den har omtrent to ganger solens masse, men har est ut til 10 ganger størrelsen. Dette betyr at den har brukt opp hydrogen-lagrene sine og vil til slutt sende ut sine ytre lag som en interplanetarisk tåke og ende som en liten hvit dverg

I 1993 ble det som en av de første beregnet at Pollux måtte ha en planet i bane rundt seg, Pollux b, en gassgigant-planet med masse 2,3 ganger Jupiters og en omløpstid på 590 dager. Dette ble bekreftet i 2006 og planeten har nå fått navnet Thestias.

Capella: Capella er hovedstjernen i stjernebildet Kusken (Auriga).

Capella i stjernebildet Kusken (Auriga). Som vist av bildet peker to av bi-stjernene eksakt rett mot nord. Bilde: Wikipedia commons.

Capella er hovedstjernen, men se på bildet til venstre: De to bi-stjernene Theta og Beta peker rett oppover – og det vil si at de eksakt viser veien rett mot nordstjernen Stella Polaris. Samtidig markerer disse to tilfeldigvis et viktig nullpunktet for himmelretningen – lengdegraden er presis 180 grader motsatt av Melkeveiens sentrum, det antatt supermassive sorte hullet Sagittarius A*. Pussig!

Capella selv er den 6. lyseste stjerne på nattehimmelen og ligger 47 lysår unna oss. Navnet betyr lille geit, etter Amalthea – geiten som ga melk til baby-Zeus.

Dette er egentlig et dobbelt to-stjernesystem. Begynn å bli svimmel: To gule gigantstjerner på 2,5 ganger solens masse er hovedstjernene og sirkler rundt hverandre med en avstand av bare 0,76 AU (avstanden mellom jorden og solen) og med en omløpstid på bare 104 dagers. Og begge er på vei til å ese ut til røde kjempestjerner. Dette gjør at de er en av de sterkeste kildene til røngten-stråler på himmelen. Utenfor disse sirkler to røde dvergstjerner, Capella H og Capella L, på behagelige 10.000 AU i avstand.

Aldebaran: Navnet er arabisk, og betyr den som «følger etter», sannsynligvis betyr dette den som følger etter Pleiadene – Syvstjernen – det utsøkte smykket av en stjernehop rett opp til høyre.

Aldebaran er «øyet» i stjernebildet Tyren. Pleiadene – Syvstjernen – ligger opp og til høyre. Bilde: Wikipeia commons.

Aldebaran selv er en oransje kjempe som ligger ca 65 lysår fra oss. Den har en masse på 1,5 ganger solens, men er 44 ganger større. Det vil si at også den har est ut og befinner seg i et stadium som mange av de andre stjernen over som gigant- eller kjempestjerne – en stjerne på slutten av sin levetid som har brukt opp sitt hydrogen. På grunn av størrelsen lyser den egentlig over 500 ganger lysere enn solen!

Pleiadene er ett av smykkene på nordhimmelen med over 1000 stjerner. For en med godt avstandssyn skal 7 stjerner være synlige med det blotte øyet – derav navnet Syvstjernen. Dette er en relativt ung åpen stjernehop dannet for bare mellom 75 og 150 millioner år siden og ligger 440 lysår fra oss. De lyseste stjernene her er massive, og brenner med høy temperatur og er derfor godt synlige selv så langt unna.

Rigel: Rigel er en blå ekstremt varm stjerne – derfor lyser den mer blålig, i motsetning til Betelgeuse på motsatt side i Orion som er en rød supergigant med mye lavere temperatur og som lyser mer rødt. Blått lys har kortere bølgeavstand og mer energi.

Rigel er stjernen nede til høyre i «foten» til Orion. Bilde: Wikipedia Commons.

Rigel er den syvende lyseste stjernen på himmelen og den lyseste i Orion. Den ligger 863 lysår unna oss, men er så varm at den likevel er en av de klareste på nattehimmelen. Dette er et flerstjernesystem med mellom 3 og 5 stjerner. Hovedstjernen er en blå supergigant med overflatetemperatur på over 12.000 K! Også fler av sidestjernene er større enn solen, men overskygges totalt av Rigel A.

Betelgeuse er den andre klareste stjernen i Orion. Følg med: Dette er en ekstremt ustabil stjerne på over 10 solmasser som allerede faktisk kan ha eksplodert til en supernova. Den vil da lyse på lyse dagen når engang lyset når frem til oss! Dette er den største stjernen i vårt «naboskap» som til og med muligens går utenfor Jupiters bane i størrelse. Med en avstand på 222 lysår vil supernovaen den til slutt skaper bli årtusenets fyrverkeri!

Som en viktig sidenote: Under de tre «beltestjernene» midt i Orion ligger Orion-tåken. Dette er en kompakt støv og gasssky der nye stjerner blir født akkurat nå. Orion tåken er synlig selv i mindre teleskop! Og rett til venstre for den nederste venstre beltestjernen ligger en gigantisk støvsky vi kaller «Hestehodetåken» som er synlig i noe bedre teleskoper.

Ha en fredyllt aften!

 

Dette innlegget ble publisert i Se fra Norge og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Hva mener du? Del og kommenter:

Loading Facebook Comments ...