Orionidene meteorsverm mot maksimum?

Orionidene (rød skrift) ser ut som de svermer ut fra samme punkt, den såkalte radianten, men kan ses over hele himmelen. Merk himmelretningene i rødt nederst. Skjermdump fra Stellarium.

Klar for Orionidene!

Noen meteorsvermer er som klokker i solsystemet. Hvert år passerer jorden den samme støvskyen fra en komet på omtrent samme dato. Orionidene som har maksimum 21-22. oktober er en av disse. Disse stjerneskuddene skyldes støv etterlatt av Halley’s komet som er en kortbanet komet med omløpstid rund solen på 76 år.

Bra i år og maksimum til neste år?

Siden tyngdekraften fra spesielt Jupiter drar på støvskyen, kan det være vanskelig å forutsi hvor mange stjerneskudd vi kan forvente hvert år. De siste data peker imidlertid mot en 12 års syklus, der siste maksimum var i 2006. Det vil si at vi skal kunne forvente en opptrapping i år, før nytt maksimum neste år! Denne uken vil ikke månen lyse på nattehimmelen og stjerneskuddene blir derfor lettere å se.

Orionidene har ganske jevnt med stjerneskudd både nettene før og etter selve maksimum som er 22-22. oktober og har ca 30 stjerneskudd per time. Den beste tiden på natten er etter midnatt og frem mot daggry. Stjerneskuddene kan ses over hele himmelen, så velg et mørkt sted med vid utsikt og med så lite lysforurensning som mulig.

Hvor?

Orionidene ser ut som de flyr ut fra et punkt (radianten) mellom stjernebildene Orion og Tvillingene, men de kan opptre over store deler av himmelen. Orion stiger opp i øst rundt midnatt og er lett gjenkjennelig med sine to lyssterke stjerner Betelgeuse og Rigel og de tre beltestjernene på skrå i midten. Tvillingene kjennes ved de to lyse stjernene Castor og Pollux til venstre for Orion, se stjernekartet over.

Fra klokken tre om natten vil du også kunne se den lyseste stjernen på himmelen (bortsett fra Solen) stige opp rett under Orion: Det er Sirius i stjernebildet Store Hund. De tre beltestjernene i Orion peker rett ned mot den. Over Orion står den rødlige stjernen Aldebaran i Tyren og over den igjen det lille smykket av en stjernehop Syvstjernen (Pleiadene).

Skikkelig knask!

Gjennom målinger er det beregnet at rundt 25 millioner meteorer faller inn i atmosfæren hvert døgn (dukk!). Men bare de aller færreste er så store at vi kan se dem som stjerneskudd. Jordens tyngdekraft drar totalt til seg mellom 5 og 300 millioner tonn ny masse fra himmelen hver dag: Vi både er, puster og spiser stjernestøv!

Benevnelser:
Meteoride er støv og stein som svever rundt i solsystemet før de treffer atmosfæren. Meteor – stjerneskudd – er det vi ser er når disse partiklene brenner opp i atmosfæren på grunn av friksjonsvarmen. Ildkule eller bolide er ekstra lyssterke meteorer. Dersom noen når bakken før de brenner opp, kalles det meteoritt.

Dette innlegget ble publisert i Se fra Norge, Solsystemet og merket med , . Bokmerk permalenken.

Hva mener du? Del og kommenter:

Loading Facebook Comments ...