10 år til Mars – Elon Musk sitt JFK-øyeblikk?

Det går en rød tråd av romfart gjennom livet mitt: Fra John Glenn og en tale av John F. Kennedy som jeg ikke var gammel nok til å forstå, via flimrende svart-hvitt bilder av månelandingen til interesse og studier i astronomi, og nå kanskje muligheten til å få med meg landingen på «Jorden 2» før jeg reiser.

Jeg ble født i Washington DC midt under John Glenn’s førstereis i rommet. Jeg var på en måte en ekstrem «sen-abort». Mors lege skulle på ferie, så jeg ble kjemisk fremskyndet med fjorten dager. Far satt og så John Glenn på TV under fødselen. Dette var før fedre hadde påtvunget adgang til fødestuen.

Jeg var knapt et halvt år gammel og nylig kommet til Norge, da John F. Kennedy talte på Rice University i Houston den 12. september 1962:

«Vi velger å dra til månen innen ti år … ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig

De ordene forandret menneskeheten for alltid. Fjorten måneder senere ble han skutt.

Jeg var bare syv år da jeg og storesøster Kitt ble vekket midt på natten: «Nå skjer det!» Vi hadde sommerlånt en stor villa på Vinderen, med TV – noe vi selv ikke kom til å ha råd til på mange år enda.

Vi ble båret inn i den store stuen med åpne vinduer mot sommernatten og plassert på det hvitskurte tregulvet foran en liten svart-hvitt-flimrende boks. Det hele lignet mer på en dårlig 60-talls animasjon eller fars skyggeteater enn på en månelanding: De mørke siluettene av et metallskrog og et landingsbein passerte kratere og steiner nærmere og nærmere, saktere og saktere, før det blåste opp litt støv og alt sto stille: «Houston … Ørnen har landet».

Deretter skjedde … vel ingenting, i flere timer. Jeg tror vi må ha duppet av i mellomtiden, før vi på nytt ble pirket borti og fikk med oss «Et lite skritt for et menneske» – det første nølende steget av et mennesket på en annen klode.  [Se Månelandingen]

Et halvt århundre og fem år etter Kennedy’s «Måne-tale», presenterte Elon Musk i går sin vei til Mars under the International Astronautical Congress 2016. Og konklusjonen? Vel, fyren må jo være «spenna gærn»… Han sier at vi kan klare å lande ikke bare ett, to eller tre, men hele ett hundre mennesker på Mars og attpå til for å bo der for alltid – permanent. Og dette skal skje sånn cirka her og nå, straks, altså i morgen! Med «i vår levetid» mener Elon Musk i beste fall i løpet av ti år! 

Ti år! Phew!

Men stopp en halv: Historien er full av «gærninger» som nettopp har lykkes med det de gav seg i kast med. Og ingen «gærning» har sannsynligvis presentert sine ville idéer mer avvæpnende og veldokumentert enn akkurat Elon Musk i går.

Hans romselskap SpaceX har gjort store teknologiske fremskritt på imponerende kort tid. På tross av flere tilbakeslag, har SpaceX vist at de kan snu seg rundt og levere – gang på gang. Gjennomføringsevne utover romeventyret har mannen vist mer enn nok av med Tesla og Paypal. For tiden fremstår dessuten Elon Musk som den eneste virkelige visjonære utforskeren av rommet. Ingen klarer å slå på stortrommen og åpne øynene våre som han.

Han gir oss ett valg mer brutalt og direkte enn filosofisk vel-formulert:

Skal vi begynne å kolonisere rommet nå, eller skal vi bare sitte stille og vente på jordens undergang som kommer før eller siden uansett?

Astronomiforalle.no har tidligere tatt standpunktet at vi har tid til å vente litt – vi har faktisk ikke råd til annet. Vi trenger tid til å utvikle ny og billigere teknologi før vi sender folk avgårde, og vi har faktisk endel langt viktigere menneskelige utfordringer å ta hånd om akkurat nå. Men hvis Elon er den som nå virkelig setter foten på gassen er han mer enn gjerne vår gjest, men altså ikke for enhver pris.

Menneskehetens fremtid på lengre sikt er uansett blant stjernene og ikke på jorden. Den fremtiden kom uhyggelig mye nærmere i går. Her er det god grunn til å bli skuggeredd: For hvordan skal man velge ut hvem som skal få reise? Vil en selvutnevnt elite sende seg selv avgårde på vår felles bekostning og overlate resten av oss? Selv den mest velmenende pioneren kan helt uvitende ha en skjult «pan-rasistisk» swastika i lommen.

Uansett humper i veien – den aller største heter penger, kan det være at talen igår var Elon Musk sitt «JFK-øyeblikk» som i ettertid viser seg å markere starten på det store spranget.

[Kommentar 1. oktober 2016: Tilsvar fra Rob Tracinski, Real Clear Science, til Elon Musk’s Marsplaner]

[Og her er Universe Todays’s diskusjon om hans presentasjon]

Her er den opprinnelige presentasjonen fra Elon Musk, med alle detaljer og krydret med Musk sin lune humor:

Dette innlegget ble publisert i Romfart, Solsystemet og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Hva mener du? Del og kommenter:

Loading Facebook Comments ...