Støttepartnere: reservedeler-online

Venus på sitt beste!

En klar Venus har hengt på kveldshimmelen i mange uker nå. Her til venstre i bildet sammen med nymånen over Jærhavet tidligere i høst. Bilde: OJ Nordhagen.

Torsdag 12. januar står Venus høyest på himmelen etter solnedgang. Ser du mot sørvest i tidlig på kvelden kan du ikke unngå å få øye på vår søsterplanet! Les videre

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med | Skriv en kommentar

Vintersolverv onsdag 21. desember kl 11:44

Bildet er manipulert. Bilde fra NASA.gov samt grafikk fra Freepik.com.

I dag onsdag 21. desember klokken 11:44 norsk tid «snur solen». Det som egentlig skjer er at jorden da er på det punktet i sin årlige bane hvor jordens nordpol heller lengst vekk fra solen.

Dette er årets korteste dag og gradvis blir dagene nå lengre igjen. For å sitere Ulf Lundell: «Vi går mot bättre tider. Tro mig, tro mig!»

Vi ønsker alle våre følgere og lesere en god jul og et riktig godt nytt år!

Med vennlig hilsen astronomiforalle.no

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , | Skriv en kommentar

En jetstrøm av smeltet jern under føttene våre

I den ytre delen av jordens kjerne har ESA’s SWARM satellitter oppdaget en hurtig jetstrøm av flytende jern. Bilde: ESA.

Merkelig som det enn høres: Satellitter har klart å oppdage en jetstrøm av flytende jern under føttene våre, i det som kalles jordens ytre kjerne.

Det finurlige er at vi vet mindre om jordens indre enn mye annet i solsystemet og universet. Stadig flere satellitter med ulike observasjoner er i ferd med å endre dette. ESA’s tre SWARM-satellitter har nå i detalj kartlagt jordens magnetfelt og endringene av disse.

Vi har lenge visst at jordens kjerne består mest av jern men er todelt, med en indre fast kjerne som spinner inni en ytre flytende del. Det er dette som skaper dynamo-effekten som stråler ut det magnetiske feltet som omgir jorden og som beskytter oss for det meste av dødelig stråling fra solen og universet. Uten jordens magnetosfære hadde jordens overflate vært like livløs som Mars og atmosfæren vår hadde for lengst vært blåst bort av solvinden.

Det er også dette magnetfeltet som av og til bøyer av og slipper noe mer av solens partikkelstrøm inn i den øvre delen av atmosfæren og gir oss nordlys.

De nye dataene tyder på at en jetstrøm med flytende jern ca 420 km bred langs nordlige breddegrader nå øker i styrke som del av svingningene over tid i jordens indre. Vi er opptatt av disse svingningene for å forklare og forutsi endringer i magnetfeltet rundt jorden. Retningen på jernmineraler i steinprøver viser nemlig at jordens magnetfelt har skiftet gjennom millioner av år. SWARM-satellittenes observasjoner kan være med på å forklare hvordan dette har skjedd og forutsi hva som vil skje videre.

Mer fra ESA her.

Publisert i Romfart, Solsystemet | Merket med , , , | Skriv en kommentar

Verden gjør seg klar for James Webb Space Telescope

James Webb Space Telescope. Primærspeilet i gull har nesten tre ganger så stor diameter som Hubble. De blå flatene under teleskopet er egentlig fem sølvfargete seil som skal skygge for solen. Bilde NASA.

Det vil fortsatt ta to år før utskyting – men når James Webb Space Telescope (JWST) blir skutt ut sent i 2018 vil universet sett med våre øyne nok en gang endres en gang for alle. Med 100 ganger større følsomhet enn Hubble, vil JWST se tilbake til da de første stjernene og galaksene ble dannet OG det vil sannsynligvis plukke opp de første signaturene fra liv på planeter utenfor solsystemet.

Menneskets syn på himmelen og universet har gått gjennom dramatiske skifter de siste 400 år. Fra Galileo Galilei for første gang peilet inn et teleskop på Jupiter og dens fire store måner, har vårt syn på verden og oss selv blitt snudd på hodet flere ganger. Utover på 1700- og 1800-tallet oppdaget vi stadig nye planeter og vi begynte å danne oss et bilde av solsystemet, Melkeveie-galaksen – og en enda større evighet utenfor. Edwin Hubble gjorde på begynnelsen av 1900-tallet den banebrytende oppdagelsen at universet utvider seg i en stadig akselererende fart. Vi landet på månen i 1969. Og Hubble romteleskop ble sendt ut i 1990, og så fjernere og lengre tilbake i tid enn noen gang tidligere.

Utskytingen og plasseringen av James Webb Space Telescope. Bilde: NASA.

Om to år sender vi ut James Webb. Men først skal det store romteleskopet brettes sammen som et origami-papir for å få plass i en europeisk Ariadne-rakett. Deretter skal det sendes 1,5 millioner kilometer vekk fra jorden – nesten fire ganger lenger vekk enn månens bane, til det tyngdekraft-nøytrale området Lagrange 2. Der skal det brette ut igjen sine 5 solskjermer og alle sine 18 teleskopspeil under ekstrem kulde. Hvis du noengang har spilt i Lotto og bare har en smule sans for astronomi og følelse for et budsjett på 8 milliarder dollar, vil du forstå hva som står på spill…

Selv med en anti-vitenskapelig president i Det Hvite Hus, vil vi mennesker komme oss videre, se og lære helt nye ting om oss selv og universet. Vi gleder oss!

Her er NASA’s siste film om teleskopet:

 

Publisert i Romfart, Solsystemet, Universet | Merket med , , , | Skriv en kommentar

Geminidene og superfullmåne 13 desember

Geminidene stråler ut fra radianten i stjernebildet Tvillingene (Gemini) merket med rødt kryss. Fullmånen like til høyre. Skjermdump fra Stellarium.

Den 13. desember er det klart for Geminidene, en av de beste stjerneskuddsvermene i året. I 2017 vil imidlertid årets tredje superfullmåne på rad ødelegge noe av moroen. Men Geminidene er kjent for sine ildkuler, ekstra sterke stjerneskudd, som klart vil være synlige på tross av månen.

De fleste stjerneskuddsvermene får vi når jorden flyr gjennom støvrester etter kometer. Under Geminidene derimot flyr vi gjennom restene etter asteroiden 3200 Phaethon, som har etterlatt seg noen større sandkorn og grus. Det er disse som gir ildkulene.

Se mot øst noen få timer etter solnedgang. Fra bildet over vil du kunne kjenne igjen de to stjernene Pollux og Castor i stjernebildet Tvillingene (Gemini) til venstre for månen der stjerneskuddene vil se ut som de kommer fra.

Rett under månen finner du stjernebildet Orion som kommer høyere på himmelen for hver kveld. De tre beltestjernene i midten av Orion peker ned til venstre mot den klareste stjernen på himmelen Sirius som kommer til syne litt senere på natten (under horisonten på bildet).

Bruk også anledningen til å nyte måneoppgangen samtidig med solnedgangen samme ettermiddag! Dette er den tredje og siste superfullmånen i år.

Med ønske om en skyfri aften!

Publisert i Se fra Norge | Merket med , , | Skriv en kommentar

Til minne om John Glenn (1921-2016)

John Glenn var første amerikanske astronaut rundt jorden. Foto: NASA.

John Glenn var første amerikanske astronaut rundt jorden. Foto: NASA.

En februardag i 1962 ble John Glenn den første amerikanske romfarer i bane rundt jorden. Den dagen har fulgt meg siden. Jeg ble nemlig født samtidig – i USA. Min mors andre spørsmål etter å ha våknet fra narkosen var «Did he come down?». Far fulgte romferden fra venterommet. Dette var før menn hadde «tvungen» adgang til fødestuen.

Som erfaren pilot fra andre verdenskrig, ble John Glenn rekruttert inn i NASAs Mercury program. Han var den siste gjenlevende av de legendariske «Mercury 7» romfarerne. Det var de som banet veien for Apollo-ferdene og månelandingen bare få år senere.

Etter å ha forlatt NASA i 1965 jobbet han i det private næringsliv frem til han ble valgt inn i Senatet i 1974 for staten Ohio. Han var en kort periode også presidentkandidat, men nådde ikke frem i primærvalgene.

I 1998 var han tilbake i rommet som den eldste astronauten noensinne med romfergen Discovery. I følge astronomy.com døde han etter et kort sykeleie med familien rundt seg. Han ble 95 år gammel.

Her er opptak fra romferden til John Glenn, RIP.

Publisert i Romfart | Merket med , | Skriv en kommentar

Største superfullmåne på mange tiår mandag 14. november

«Superfullmåne» opptrer når månen er full samtidig som den er nærmest oss i sin bane. Mandag 14. november er den nærmeste supermånen mange av oss noensinne vil oppleve.

Bilde: NASA.

Bilde: NASA.

Les videre

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , , | Skriv en kommentar

National Geographic Channel «Mars» – anmeldelse

Astronomiforalle.no anmelder serien «Mars» som kommer på National Geographic Channel fra søndag 13. november. Vi lander på en sterk anbefaling, les mer under.

Fra serien "Mars". Bilde: National Geographic Channel.

Fra serien «Mars». Bilde: National Geographic Channel.

Les videre

Publisert i Romfart, Solsystemet | Merket med , , , , | Skriv en kommentar

Slik skjer det: Soyuz «lander» med ISS

Slik skjer det: «Picture perfect» landing av Soyuz rombussen med nytt mannskap til den internasjonale romstasjonen ISS. Ord er overflødige… 😀

Publisert i Romfart | Merket med , , | Skriv en kommentar

ExoMars bare delvis suksessfull – landingsmodulen knust

Skjermdump fra øyeblikket da ExoMars sin TGO ble bekreftet å ha gått inn i bane rundt Mars. Skjermdump fra ESA.int.

Skjermdump fra øyeblikket da ExoMars sin overflyvingsmodul TGO ble bekreftet å ha gått inn i bane rundt Mars. Skjermdump fra ESA.int.

ESA’s ExoMars ser i skrivende stund ut til å være en suksess. TGO overflyvingsmodulen kom ut fra radioskyggen bak Mars nøyaktig som forventet kl 18:34 norsk tid i ettermiddag (som vist på bildet over). Dette var den første viktige bekreftelsen på at den har kommet inn i rett bane rundt planeten.

Samtidig viser foreløbige datanedlastinger fra andre overflyvingsfarkoster rundt Mars at ExoMars-landingsmodulen Schiaparelli har fungert så langt som forventet under sin ferd ned mot Mars-overflaten. Endelig bekreftelse på dette vil komme senere, når radioforbindelse har blitt etablert mellom landeren og overflyvingsmodulen.

Selve landeren er kun en test på landingsteknologi, men har med seg metrologisk målingsutstyr for å gi noen få dagers avlesninger fra overflaten. Overflyvingsmodulen TGO vil gå i bane og foreta flere års målinger av Mars-atmosfæren og spesielt lete etter metangass av mulig biologisk opprinnelse og vann.

Oppdatering 20/10:  Schiaparelli-landeren har sannsynligvis fått en «hard landing» på Mars viser flere data-sett. ESA jobber fortsatt med analysene, men det kan virke som både fallskjermen og bremserakettene ble utløst for tidlig og i for stor høyde. Dette har ført til at landeren ikke fikk den myke landingen som var planlagt og ble knust.
Den viktigste delen av ExoMars er TGO-overflyvingsmodulen, og denne er bekreftet 
i bane og fullt operativ. 

Mer info på ESA.int.

Publisert i Romfart, Solsystemet | Merket med , , | Skriv en kommentar