Støttepartnere: reservedeler-online

Stuffin.space romskrot- og satellitt-app!

Denne nettsiden har tatt helt av blant romfartsentusiaster: Stuffin.space !!

Bilder i sanntid over alle objekter som beveger seg over Norge. Kilde: Stuffin.space

Dette er siden for alle som elsker det som flyr der ute, inkludert romskrot… Og problemet er nettopp det siste. Siden 1950-tallet har vi fylt opp det nærmeste området rundt jorden med utallige løse avdankete gjenstander. Disse utgjør en trussel, og har tidligere ikke blitt tatt særlig hensyn til.

Dette er nå i ferd med å endre seg. Og til den internasjonale romstasjonen ISS ble det i forrige uke sendt opp det første forsøket som skal prøve ut teknikker for å fange og sende romskrot ned igjen mot jorden slik at det kan brenne opp i atmosfæren.

Inntil videre kan vi ihvertfall gledes oss over nok en god nett-tjeneste om romfart, om enn med et visst alvor.

Publisert i Romfart, Se fra Norge | Merket med | Skriv en kommentar

Sigar til Elon Musk – Vi er på vei til Mars!

Etter flere timers nervepirrende utsettelse er menneskeheten endelig på vei til Mars, til tonene fra «Starman» av David Bowie. Den første oppskytingen av SpaceX sin Falcon Heavy rakett er sålangt en suksess. Her er bildene:

SpaceX sin Falcon Heavy rakett tar av fra Cape Canaveral i Florida etter noen få timers forsinkelse. Bilde: SpaceX direktesending.

Til tonene fra David Bowies «Starman» ble direktebilder overført av «lasten» som nå er på vei ut til Mars-bane: Elon Musk sin flunkende nye Tesla Roadster med en starman-dukke ombord. LOL! Bilde: SpaceX direktesending.

Etter noen nervepirrende minutter landet de to side-bærerakettene synkront med noen få 100 meters mellomrom tilbake på Cape Canaveral. Picture perfect! Bilde: SpaceX direktesending.

I romfartshistorien vil denne dagen gå inn som den første dagen i det neste steget. Den første seriøse utskytingen for å få mennesker til Mars. Og samtidig er det en merkedag i bærekraftig romfart, med tre landinger av bærerakettene for gjenbruk. For oss som har levd en stund kan dette sidestilles med månelandingen i 1969. Sigar til Elon!

Vi gleder oss til fortsettelsen. Her er Starman og hele oppskytingen i opptak under:

Opptak av testoppskytingen av SpaceX Falcon Heavy på vei til Mars:

 

Publisert i Mars, Romfart | Merket med , | Skriv en kommentar

60 år siden selve romkappløpet startet

Ekplorer 1, amerikanernes første satellitt. Bilde NASA.

I 1958 hadde russerne hadde allerede skutt opp Sputnik1 for flere måneder siden, og amerikanerne hadde fått paddesjokk. Men siden det trengs to til tango, var det egentlig amerikanerne som startet romkappløpet:

31. januar er nemlig 60-års dagen for amerikanernes første satellitt Explorer1. Den ble skutt opp bare 4 måneder etter sovjeternes Sputnik1. USA ble altså slått på målstreken av bønder og industriarbeidere fra en kommuniststat…

Nærmest alt å takke…

Resten er historie, og bare to generasjoner senere sitter vi med all verdens dagligdagse duppe-ditter som ble utviklet takket være romforskningen, og med et helt nytt bilde av universet og oss selv.

Ikke dårlig på en «bad hairday2! 🙂

Mer selvskryt fra NASA her!

Publisert i Romfart | Merket med , , , | Skriv en kommentar

Super fullmåne, måneformørkelse og Blue Moon på onsdag!

Once in a Blue Moon – and Red and Super! Bilde: TheConversation

På onsdag skjer det, for første gang på over hundre år: Fullmåne, måneformørkelse og den andre fullmånen én i samme måned. Dette er altså virkelig vår levetids «Once in a Blue Moon»:

Meaning of: Once in a Blue Moon, phrase
1.
informal use
very rarely
«he comes round once in a blue moon»
synonyms: hardly ever, almost never, scarcely ever, rarely, very seldom

Uttrykket Once in a Blue Moon har inspirert mange. Her er en av de mest kjente, den nydelige sangen til Earl Thomas Conley:

Super fullmåne, måneformørkelse og Blue Moon samtidig!

Dette er den tredje superfullmånen på rad i vinter. Superfullmåne får vi når månen er nærmest oss i bane, samtidig som den er full. Disse kommer tre om gangen omtrent én gang i året.

Måneformørkelse kan vi naturlig nok bare få når det er fullmåne, siden det er jorden som skygger for solen og månen da må stå rett utenfor jorden sett fra solen. Dette skjer flere ganger i året. Under måneformørkelser blir månen ofte rødlig på grunn av at da er det bare det rødlige lyset som er bøyd av gjennom jordens atmosfære som når frem til månen. Men denne blir bare knapt synlig fra Norge, så dessverre ingen Blood Moon…

Blue Moon derimot er en sjeldenhet: Det var fra gammelt av den tredje fullmånen i en og samme tre-måneders sesong med fire fullmåner. Denne tredje av de fire ble sett på som djevelens verk. I våre dager brukes begrepet Blue Moon mer om den andre fullmånen i én og samme måned, og det skjer cirka én gang hvert annet år. På onsdag får vi altså en «moderne» Blue Moon og ikke en ekte Blue Moon i henhold til definisjonen fra the Old Farmers’ Almanac. Og månen blir heller ikke blå!

Uansett, på onsdag blir det altså både en super, en full og en formørket Blue Moon på én samtidig – én eneste gang i livet. Tenk gode tanker! Clear skies!

Mer kjekt lesestoff om Blue Moon her.

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , , | Skriv en kommentar

Vintersolverv kl 17:28 og den egentlige julaften

Vintersolverv fra Stonehenge. Bilde: The Sun (sic!)

Presis klokken 17:28 idag «snur» solen. Vi går mot lysere tider og nok en vår!

Rent teknisk er vintersolverv det årlige tidspunktet i jordens bane rundt solen da den nordlige halvkule heller mest vekk fra solen, se lengst til høyre i bildet under.

Vintersolverv vist til høyre i bildet, sommersolverv til venstre. Bilde: Earthsky.

Årsaken til årstidene er at jordens rotasjonsakse har en 23,5 graders vinkel i forhold til vår bane rundt solen. Samtidig peker rotasjonsaksen fra nordpolen ganske stabilt nærmest rett mot Polarstjernen.

På jordens årlige ferd rundt solen vil derfor daglengden variere, solen vil nå høyere eller lavere på himmelen, og sol-innstrålingen varierer tilsvarende. Idag står altså solen lavest for oss her nord.

Julaften «etter alle solemerker»

I gammel tid gikk det naturlig nok noen dager før de merket at solen begynte å stige igjen på himmelen. Dette ble markert med fest og høytid. Uten annet enn terreng-siktepunkter til hjelp er det bemerkelsesverdig at feilmarginen bare var noen få dager. Denne bruken av siktepunkter forklarer også uttrykket «etter alle solemerker».

Det samme skjedde også om sommeren der St. Hans er noen dager forsinket i forhold til sommersolverv 21. juni.

Den «egentlige» julaften?

Pave Francis med baby-Jesus. Bilde: thedialog.org

Mens ingen vet sikkert når Jesus Kristus ble født, bestemte tidlige katolske kirkeherrer at feiringen av hans fødsel måtte overskygge den romerske feiringen Saturnalia og det hedenske vintersolverv ellers. Derfor sørget de behendig for å omdatere guttebarnets ankomst til nettopp 25. desember.

I «almen-klokskapens» tid kan vi derfor egentlig velge selv når julen skal være: hedensk, romersk, katolsk, astronomisk eller historisk (nærmest når-som-helst).

Uansett varer jula helt til påske. Kjør debatt og ha en God Jul alle! <3

 

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , , | Skriv en kommentar

Interaktiv 3D av vår kosmiske supernabo

Galaksenes bevegelser i den lokale supergruppen. Melkeveien (MW) er merket gult til venstre i bilde sammen med Andromedagalaksen (M31) i rødt. Virgo-hopen i fiolett er den store samlingen galakser alle faller inn mot. «Halene» viser hvor vi kommer fra. (Bilde: R. Brent Tully / Univ. of Hawaii)

«Den lokale supergruppen» er vår nærmeste store nabo i universet. Den kalles også «the Great Attractor» og domineres av Virgo-hopen. Dette er en stor samling galakser som ligger 50 millioner lysår unna i stjernetegnet Jomfruen (se stjernekart under).

Mens Melkeveien og Andromeda-galaksen er de to store galaksene i vår lokale gruppe, blir disse små i sammenligning. Galaksene i Virgo-hopen inneholder tilsammen 300 ganger mer masse enn Melkeveien. De tiltrekker seg alle andre galakser innenfor en avstand på 40 millioner lysår. Melkeveien ligger altså like utenfor denne grensen.

Nå har forskere ved Universitetet på Hawaii kartlagt alle bevegelsene i denne lokale supergruppen. Lenger ned på siden finner du 3D-film og lenke til en interaktiv 3D-modell. Les videre

Publisert i Kosmologi, Universet | Merket med | Skriv en kommentar

Vinter-sekskanten (the Winter Hexagon)

Vinter-sekskanten. Skjermdump fra Stellarium.

 

Dette er en nesten likesidet sekskant som blir synlig på himmelen om kvelden senhøstes, og er lett gjenkjennelig med stjernebildet Orion i midten: Les videre

Publisert i Se fra Norge | Merket med , , , | Skriv en kommentar

Den spinnville supernovaen iPTF14hls

Kunstnerisk tolkning av en supernova. Bilde: NASA

En gang for lenge siden, i en galakse langt vekke … eksploderte en «crazy» supernova som nå har satt forskerne helt ut: Les videre

Publisert i Universet | Merket med , , , | Skriv en kommentar

De små hjelperne – Almanakkene for 2018

Himmelkalenderen 2018 utgitt av astrofysiker Jan-Erik Ovaldsen.

I en nettverden med nettsider og apper for det meste, kan almanakker og syvende sanser virke overflødige og utgåtte på dato. Sannheten er imidlertid at vi elsker dem. Slik er det også med de to astronomi-almanakkene Himmelkalenderen og Almanakk for Norge.

Begge er muligens unngåelige siden all informasjonen nå finnes på nett, men da må du lete. Himmelkalenderen har da også en egen nettversjon (akkurat som vår kalender – se menylinjen over).

Poenget er det som skjer i bokbransjen generelt: Boken er «tilbake». Vel, bøker har egentlig ikke vært ute i det hele tatt.

«En bok i hånden er bedre enn ti på nettet»

Etter å ha blitt spådd en rask død etter ebøkenes inntog, har først og fremst leserne slått tilbake. Grunnen er åpenbar: Bøker bare føles bedre. Så enkelt er det.

Og på samme måte som Almanakk for Norge vekker minner om julekvelder et halvt decennium tilbake, er også Himmelkalenderen et rent eventyr i seg selv. Her er vår anmeldelser av årets utgaver for 2018: Les videre

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , , | Skriv en kommentar

Den første kilonovaen noensinne observert

Kilonova er en kollisjon mellom to nøytronstjerner som utløser både gravitasjonsbølger og elektromagnetisk stråling (lys). Kunstnerisk fremstilling: NSF/LIGO/Sonoma State University/A. Simonnet

For 130 millioner år siden smalt to nøytronstjerner sammen i galaksen NGC 4993 i stjernebildet Vannslangen etter en stadig tettere spiraldans. Kollisjonen utløste en ekstremt rask og stor eksplosjon – en såkalt kilonova (en «1000-nova»).

En kilonova frigjør så mye energi at gravitasjonsbølger oppstår. Disse er trykkbølger i selve rommet (spacetime). Samtidig eksploderer en kilonova så raskt at det er der mesteparten av tyngre grunnstoff som gull og sølv dannes!

Den 17. august kl. 14:41 norsk tid passerte gravitasjonsbølgene fra kollisjonen jorden, og de tre nye gravitasjonsbølge-observatoriene i USA og Italia registrerte hendelsen.

Bare to sekunder senere registrerte et europeisk og et amerikansk romteleskop et gammaglimt – et kort lysglimt av gammastråler fra det samme området på himmelen. Forsinkelsen på to sekunder stemte med teorien: Mens gravitasjonsbølgene tok av gårde straks, måtte lyset som ble frigjort først komme seg «ut av stjernen» – altså jobbe seg vei gjennom massen fra de to sammensmeltede nøytronstjernene.

Mindre enn 12 timer senere (forsinkelsen skyldtes at det ene LIGO-observatoriet samtidig opplevde små jordrystelser og dermed ikke automatisk varslet signalet) var alle større teleskop på jorden og romteleskopet Hubble rettet mot det samme stedet på himmelen. Og for første gang har vi altså klart å observere en kilonova direkte og ettergløden fra den.  Les videre

Publisert i Universet | Merket med , , , , | Skriv en kommentar