Støttepartnere: reservedeler-online

Vintersolverv kl 17:28 og den egentlige julaften

Vintersolverv fra Stonehenge. Bilde: The Sun (sic!)

Presis klokken 17:28 idag «snur» solen. Vi går mot lysere tider og nok en vår!

Rent teknisk er vintersolverv det årlige tidspunktet i jordens bane rundt solen da den nordlige halvkule heller mest vekk fra solen, se lengst til høyre i bildet under.

Vintersolverv vist til høyre i bildet, sommersolverv til venstre. Bilde: Earthsky.

Årsaken til årstidene er at jordens rotasjonsakse har en 23,5 graders vinkel i forhold til vår bane rundt solen. Samtidig peker rotasjonsaksen fra nordpolen ganske stabilt nærmest rett mot Polarstjernen.

På jordens årlige ferd rundt solen vil derfor daglengden variere, solen vil nå høyere eller lavere på himmelen, og sol-innstrålingen varierer tilsvarende. Idag står altså solen lavest for oss her nord.

Julaften «etter alle solemerker»

I gammel tid gikk det naturlig nok noen dager før de merket at solen begynte å stige igjen på himmelen. Dette ble markert med fest og høytid. Uten annet enn terreng-siktepunkter til hjelp er det bemerkelsesverdig at feilmarginen bare var noen få dager. Denne bruken av siktepunkter forklarer også uttrykket «etter alle solemerker».

Det samme skjedde også om sommeren der St. Hans er noen dager forsinket i forhold til sommersolverv 21. juni.

Den «egentlige» julaften?

Pave Francis med baby-Jesus. Bilde: thedialog.org

Mens ingen vet sikkert når Jesus Kristus ble født, bestemte tidlige katolske kirkeherrer at feiringen av hans fødsel måtte overskygge den romerske feiringen Saturnalia og det hedenske vintersolverv ellers. Derfor sørget de behendig for å omdatere guttebarnets ankomst til nettopp 25. desember.

I «almen-klokskapens» tid kan vi derfor egentlig velge selv når julen skal være: hedensk, romersk, katolsk, astronomisk eller historisk (nærmest når-som-helst).

Uansett varer jula helt til påske. Kjør debatt og ha en God Jul alle! <3

 

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , , | Skriv en kommentar

Interaktiv 3D av vår kosmiske supernabo

Galaksenes bevegelser i den lokale supergruppen. Melkeveien (MW) er merket gult til venstre i bilde sammen med Andromedagalaksen (M31) i rødt. Virgo-hopen i fiolett er den store samlingen galakser alle faller inn mot. «Halene» viser hvor vi kommer fra. (Bilde: R. Brent Tully / Univ. of Hawaii)

«Den lokale supergruppen» er vår nærmeste store nabo i universet. Den kalles også «the Great Attractor» og domineres av Virgo-hopen. Dette er en stor samling galakser som ligger 50 millioner lysår unna i stjernetegnet Jomfruen (se stjernekart under).

Mens Melkeveien og Andromeda-galaksen er de to store galaksene i vår lokale gruppe, blir disse små i sammenligning. Galaksene i Virgo-hopen inneholder tilsammen 300 ganger mer masse enn Melkeveien. De tiltrekker seg alle andre galakser innenfor en avstand på 40 millioner lysår. Melkeveien ligger altså like utenfor denne grensen.

Nå har forskere ved Universitetet på Hawaii kartlagt alle bevegelsene i denne lokale supergruppen. Lenger ned på siden finner du 3D-film og lenke til en interaktiv 3D-modell. Les videre

Publisert i Kosmologi, Universet | Merket med | Skriv en kommentar

Vinter-sekskanten (the Winter Hexagon)

Vinter-sekskanten. Skjermdump fra Stellarium.

 

Dette er en nesten likesidet sekskant som blir synlig på himmelen om kvelden senhøstes, og er lett gjenkjennelig med stjernebildet Orion i midten: Les videre

Publisert i Se fra Norge | Merket med , , , | Skriv en kommentar

Den spinnville supernovaen iPTF14hls

Kunstnerisk tolkning av en supernova. Bilde: NASA

En gang for lenge siden, i en galakse langt vekke … eksploderte en «crazy» supernova som nå har satt forskerne helt ut: Les videre

Publisert i Universet | Merket med , , , | Skriv en kommentar

De små hjelperne – Almanakkene for 2018

Himmelkalenderen 2018 utgitt av astrofysiker Jan-Erik Ovaldsen.

I en nettverden med nettsider og apper for det meste, kan almanakker og syvende sanser virke overflødige og utgåtte på dato. Sannheten er imidlertid at vi elsker dem. Slik er det også med de to astronomi-almanakkene Himmelkalenderen og Almanakk for Norge.

Begge er muligens unngåelige siden all informasjonen nå finnes på nett, men da må du lete. Himmelkalenderen har da også en egen nettversjon (akkurat som vår kalender – se menylinjen over).

Poenget er det som skjer i bokbransjen generelt: Boken er «tilbake». Vel, bøker har egentlig ikke vært ute i det hele tatt.

«En bok i hånden er bedre enn ti på nettet»

Etter å ha blitt spådd en rask død etter ebøkenes inntog, har først og fremst leserne slått tilbake. Grunnen er åpenbar: Bøker bare føles bedre. Så enkelt er det.

Og på samme måte som Almanakk for Norge vekker minner om julekvelder et halvt decennium tilbake, er også Himmelkalenderen et rent eventyr i seg selv. Her er vår anmeldelser av årets utgaver for 2018: Les videre

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , , | Skriv en kommentar

Den første kilonovaen noensinne observert

Kilonova er en kollisjon mellom to nøytronstjerner som utløser både gravitasjonsbølger og elektromagnetisk stråling (lys). Kunstnerisk fremstilling: NSF/LIGO/Sonoma State University/A. Simonnet

For 130 millioner år siden smalt to nøytronstjerner sammen i galaksen NGC 4993 i stjernebildet Vannslangen etter en stadig tettere spiraldans. Kollisjonen utløste en ekstremt rask og stor eksplosjon – en såkalt kilonova (en «1000-nova»).

En kilonova frigjør så mye energi at gravitasjonsbølger oppstår. Disse er trykkbølger i selve rommet (spacetime). Samtidig eksploderer en kilonova så raskt at det er der mesteparten av tyngre grunnstoff som gull og sølv dannes!

Den 17. august kl. 14:41 norsk tid passerte gravitasjonsbølgene fra kollisjonen jorden, og de tre nye gravitasjonsbølge-observatoriene i USA og Italia registrerte hendelsen.

Bare to sekunder senere registrerte et europeisk og et amerikansk romteleskop et gammaglimt – et kort lysglimt av gammastråler fra det samme området på himmelen. Forsinkelsen på to sekunder stemte med teorien: Mens gravitasjonsbølgene tok av gårde straks, måtte lyset som ble frigjort først komme seg «ut av stjernen» – altså jobbe seg vei gjennom massen fra de to sammensmeltede nøytronstjernene.

Mindre enn 12 timer senere (forsinkelsen skyldtes at det ene LIGO-observatoriet samtidig opplevde små jordrystelser og dermed ikke automatisk varslet signalet) var alle større teleskop på jorden og romteleskopet Hubble rettet mot det samme stedet på himmelen. Og for første gang har vi altså klart å observere en kilonova direkte og ettergløden fra den.  Les videre

Publisert i Universet | Merket med , , , , | Skriv en kommentar

Orionidene meteorsverm mot maksimum?

Orionidene (rød skrift) ser ut som de svermer ut fra samme punkt, den såkalte radianten, men kan ses over hele himmelen. Merk himmelretningene i rødt nederst. Skjermdump fra Stellarium.

Klar for Orionidene!

Noen meteorsvermer er som klokker i solsystemet. Hvert år passerer jorden den samme støvskyen fra en komet på omtrent samme dato. Orionidene som har maksimum 21-22. oktober er en av disse. Disse stjerneskuddene skyldes støv etterlatt av Halley’s komet som er en kortbanet komet med omløpstid rund solen på 76 år.

Bra i år og maksimum til neste år?

Siden tyngdekraften fra spesielt Jupiter drar på støvskyen, kan det være vanskelig å forutsi hvor mange stjerneskudd vi kan forvente hvert år. De siste data peker imidlertid mot en 12 års syklus, der siste maksimum var i 2006. Det vil si at vi skal kunne forvente en opptrapping i år, før nytt maksimum neste år! Denne uken vil ikke månen lyse på nattehimmelen og stjerneskuddene blir derfor lettere å se.

Orionidene har ganske jevnt med stjerneskudd både nettene før og etter selve maksimum som er 22-22. oktober og har ca 30 stjerneskudd per time. Den beste tiden på natten er etter midnatt og frem mot daggry. Stjerneskuddene kan ses over hele himmelen, så velg et mørkt sted med vid utsikt og med så lite lysforurensning som mulig. Les videre

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , | Skriv en kommentar

60 år siden Sputnik startet romalderen

Bipp – bipp – bipp – jubileum

For bare 60 år siden, den 4. oktober 1957, skjøt Sovjetunionen ut verdens første satellitt Sputnik 1. Med den var romalderen – og romkappløpet igang. Les videre

Publisert i Romfart | Merket med , , | Skriv en kommentar

Jorden skulle lidd samme skjebne som Venus

Søsterplanetene jorden og Venus. Bilde: ESA.

Venus er jordens søsterplanet på mange måter: Begge er silikonbaserte steinplaneter på omtrent samme størrelse med aktiv vulkanisme. Og begge ligger innenfor den såkalte gullhår-sonen (Goldilock zone), der strålingen fra solen er såpass moderat at vann teoretisk sett kan opptre i alle tre faser – som flytende vann, is og vanndamp.

Men der slutter også enhver likhet. Venus er et mange hundre grader varmt helvete. Den har en ekstremt tykk CO2-atmosfære der drivhuseffekten har gått amok og svovelsyre har rollen som regn. Jorden en grønn oase dekket av 70% vann med en tynn oksygenrik atmosfære og 7 milliarder mennesker…

Karbonet som forsvant

En ny studie fra universitetet i Heidelberg har påvist at egentlig skulle jorden vært som Venus på grunn av det høye karboninnholdet i kometer. Kometer anses nemlig som de første byggesteinene til planetene, og kometer fra det ytre solsystem inneholder hele 10% eller mer karbonforbindelser. Det er derfor en gåte hvorfor jorden bare inneholder 1/2000 del karbon.  Les videre

Publisert i Solsystemet | Merket med , , , , , , | Skriv en kommentar

Første gravitasjonsbølger registrert av tre detektorer

Mindre enn to år etter at de to LIGO-observatoriene i USA registrerte de første gravitasjonsbølgene, har også det italienske VIRGO-observatoriet startet opp. Idag ble de første gravitasjonsbølgene offisielt bekreftet av alle tre. Dette er det endelige gjennombruddet for en helt ny type astronomi.

Det nye VIRGO gravitasonsbølge-observatoriet ligger i Nord-Italia, på slettene rett sør-øst for Pisa. På bildet ses de to 3 kilometer lange armene vinkelrett i L-form der splittet laserlys fanger opp som ørsmå tidsforsinkelser mellom de to når en gravitasjonsbølge passerer. Bilde: EGO/VIRGO.

Det var Albert Einstein som for over 100 år siden forutså at voldsomme kosmiske kollisjoner mellom nøytronstjerner eller sorte hull ville frigjøre så mye energi at det ville skape en ørliten strekkbølge i selve verdensrommet (space-time) som så ville spre seg utover universet med lysets hastighet.

I mange år har forskere klødd seg i hodet for å finne en måte å registrere disse bølgene på. Først etter gjennombruddet med kvantefysikk som blant annet har gitt oss laserlys, atom-ur og halvledere (computere!) har man klart å finne metoden.

Teknologien er like enkel som den er avansert (sic!): Ved å splitte laserlys i to lange lysstråler vinkelrett på hverandre, kan man fange opp strekkingen av rommet når en gravitasjonsbølge passerer. Dette vil registreres som ørsmå tidsforsinkelser mellom de to strålene. LIGO fikk sitt første gjennombrudd for mindre enn to år siden da de første bølgene ble bekreftet. Nå har også VIRGO i Italia kommet på banen, og disse tre har idag for første gang bekreftet registrering av samme gravitasjonsbølger i alle tre observatoriene.

Gravitasjonsbølgene som passerte jorden 14. august ble registrert av alle de tre observatoriene samtidig. Øverst er hovedsignalet, nederst selve bølgene etter at støy er trukket fra. Bilde: LIGO/VIRGO.

Ikke bare bekrefter dette nok en gang Einsteins teori og vår forståelse av universet. Med tre observatorier i drift kan man gjennom triangulering mer presist plassere hvor på himmelen utbruddet kom fra, og dermed lettere klare å følge opp med observasjoner i vanlige teleskop.

Vi kan nå vente oss stadig mer presis kunnskap om hva universet er og hvordan det virker. Om få år regner man med å sende ut tilsvarende observatorier i rommet. Disse vil være følsomme for både større og mindre kosmiske hendelser enn de bølgelengdene LIGO og VIRGO er bygget for å fange opp. I teorien skal det være mulig å observere bølger helt tilbake fra da universet ble dannet – selve det store smellet (Big Bang). Ved hjelp av kunnskap om det aller minste – nemlig kvantefysikken, er vi med andre ord nå i stand til å observere selv det aller største.

Dagens offentliggjøring er 3-0 til Einstein og vitenskapen. Minst!!

Publisert i Universet | Merket med , , , | Skriv en kommentar