Støttepartnere: reservedeler-online

Sommersolverv og stjernehimmelen i sommer

Sommerhimmelen mot sør juni 2017 rundt midnatt. Bilde: Stellarium

De lyse sommernettene er forlengst over oss. Presis klokken 06:24 den 21. juni er det sommersolverv. Da heller jordens akse rett mot solen og vi har det lyseste døgnet i året her på den nordlige halvkule.

I nord har de nå dagslys døgnet rundt. I sør-Norge kan vi imidlertid fortsatt se de lyseste stjernene og planetene om natten. Her er din guide i sommernatten:

Les videre

Publisert i Se fra Norge | Merket med , | Skriv en kommentar

Gravitasjonsbølger ikke registrert likevel?

Kollisjon mellom to sorte hull skaper en trykkbølge i selve rommet (spacetime) som kan måles. Bilde: LIGO/Caltech/MIT/Sonoma State/Aurore Simonnet (kunstner).

LIGO har offentliggjort sin tredje registrering av gravitasjonsbølger fra kollisjonen mellom to sorte hull. Samtidig sår en dansk forskergruppe tvil om registreringene.

Les videre

Publisert i Universet | Merket med , | Skriv en kommentar

Mot solminimum – økning av kosmisk stråling

Kosmisk stråling har økt med 15% på to år, på grunn av en mindre aktiv sol. Ref: spaceweather.com

Vi nærmer oss et nytt solminimum og mengden kosmisk stråling øker. Dette er nå påvist i målinger i atmosfæren, se bilde over. Nyere forskning påstår at økning i kosmisk stråling vil gi mer skydekke og dermed mindre sol-innstråling til bakken – og lavere temperatur. Teorien er meget kontroversiell og hvilken effekt dette vil ha på klimautviklingen er omstridt. Les videre

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , , | Skriv en kommentar

Eta-Akvaridene meteorsverm topper i helgen

Finnerkart Eta-Akvaridene 6. mai for Vestlandet kl 03:30 (Oslo kl 03:10). Merk at stjerneskuddene sveiper over hele himmelen, så det beste er å ligge på rygg og se rett opp. Bilde: Stellarium.

Tidlig lørdag morgen er det beste tidspunktet for å se stjerneskuddsvermen Eta-Akvaridene. Disse sterneskuddene skyldes millimetersmå støvkorn etterlatt av Haley’s komet som jorden nå passerer banen til. Les videre

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , | Skriv en kommentar

Se Merkur etter solnedgang

Nymånen, Mars og Merkur i perfekt rettvinklet trekant 29. mars etter solnedgang. Bilde: Stellarium.

Den innerste planeten Merkur vil 1. april være i sin største vinkelavstand til venstre for solen. Den er dermed forholdsvis lett synlig etter solnedgang fra sør-Norge. Les videre

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , | Skriv en kommentar

NASA-budsjett kutter klimaprosjekter og asteroideslep

Den nyvalgte presidenten i USA tar grep som forventet i budsjettforslaget for 2018. For å finansiere sin planlagte militære opprustning, får også den amerikanske romorganisasjonen NASA føle øksen. Inntauingen av en asteroide til månebane og landingen på Jupiters måne Europa for å finne liv blir begge skrinlagt. Størst kutt opplever NASA’s klimaforskning, og hele NASA’s avdeling for utdanning blir lagt ned. Les videre

Publisert i Romfart | Merket med , , | Skriv en kommentar

Venus på sitt beste!

En klar Venus har hengt på kveldshimmelen i mange uker nå. Her til venstre i bildet sammen med nymånen over Jærhavet tidligere i høst. Bilde: OJ Nordhagen.

Torsdag 12. januar står Venus høyest på himmelen etter solnedgang. Ser du mot sørvest i tidlig på kvelden kan du ikke unngå å få øye på vår søsterplanet! Les videre

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med | Skriv en kommentar

Vintersolverv onsdag 21. desember kl 11:44

Bildet er manipulert. Bilde fra NASA.gov samt grafikk fra Freepik.com.

I dag onsdag 21. desember klokken 11:44 norsk tid «snur solen». Det som egentlig skjer er at jorden da er på det punktet i sin årlige bane hvor jordens nordpol heller lengst vekk fra solen.

Dette er årets korteste dag og gradvis blir dagene nå lengre igjen. For å sitere Ulf Lundell: «Vi går mot bättre tider. Tro mig, tro mig!»

Vi ønsker alle våre følgere og lesere en god jul og et riktig godt nytt år!

Med vennlig hilsen astronomiforalle.no

Publisert i Se fra Norge, Solsystemet | Merket med , | Skriv en kommentar

En jetstrøm av smeltet jern under føttene våre

I den ytre delen av jordens kjerne har ESA’s SWARM satellitter oppdaget en hurtig jetstrøm av flytende jern. Bilde: ESA.

Merkelig som det enn høres: Satellitter har klart å oppdage en jetstrøm av flytende jern under føttene våre, i det som kalles jordens ytre kjerne.

Det finurlige er at vi vet mindre om jordens indre enn mye annet i solsystemet og universet. Stadig flere satellitter med ulike observasjoner er i ferd med å endre dette. ESA’s tre SWARM-satellitter har nå i detalj kartlagt jordens magnetfelt og endringene av disse.

Vi har lenge visst at jordens kjerne består mest av jern men er todelt, med en indre fast kjerne som spinner inni en ytre flytende del. Det er dette som skaper dynamo-effekten som stråler ut det magnetiske feltet som omgir jorden og som beskytter oss for det meste av dødelig stråling fra solen og universet. Uten jordens magnetosfære hadde jordens overflate vært like livløs som Mars og atmosfæren vår hadde for lengst vært blåst bort av solvinden.

Det er også dette magnetfeltet som av og til bøyer av og slipper noe mer av solens partikkelstrøm inn i den øvre delen av atmosfæren og gir oss nordlys.

De nye dataene tyder på at en jetstrøm med flytende jern ca 420 km bred langs nordlige breddegrader nå øker i styrke som del av svingningene over tid i jordens indre. Vi er opptatt av disse svingningene for å forklare og forutsi endringer i magnetfeltet rundt jorden. Retningen på jernmineraler i steinprøver viser nemlig at jordens magnetfelt har skiftet gjennom millioner av år. SWARM-satellittenes observasjoner kan være med på å forklare hvordan dette har skjedd og forutsi hva som vil skje videre.

Mer fra ESA her.

Publisert i Romfart, Solsystemet | Merket med , , , | Skriv en kommentar

Verden gjør seg klar for James Webb Space Telescope

James Webb Space Telescope. Primærspeilet i gull har nesten tre ganger så stor diameter som Hubble. De blå flatene under teleskopet er egentlig fem sølvfargete seil som skal skygge for solen. Bilde NASA.

Det vil fortsatt ta to år før utskyting – men når James Webb Space Telescope (JWST) blir skutt ut sent i 2018 vil universet sett med våre øyne nok en gang endres en gang for alle. Med 100 ganger større følsomhet enn Hubble, vil JWST se tilbake til da de første stjernene og galaksene ble dannet OG det vil sannsynligvis plukke opp de første signaturene fra liv på planeter utenfor solsystemet.

Menneskets syn på himmelen og universet har gått gjennom dramatiske skifter de siste 400 år. Fra Galileo Galilei for første gang peilet inn et teleskop på Jupiter og dens fire store måner, har vårt syn på verden og oss selv blitt snudd på hodet flere ganger. Utover på 1700- og 1800-tallet oppdaget vi stadig nye planeter og vi begynte å danne oss et bilde av solsystemet, Melkeveie-galaksen – og en enda større evighet utenfor. Edwin Hubble gjorde på begynnelsen av 1900-tallet den banebrytende oppdagelsen at universet utvider seg i en stadig akselererende fart. Vi landet på månen i 1969. Og Hubble romteleskop ble sendt ut i 1990, og så fjernere og lengre tilbake i tid enn noen gang tidligere.

Utskytingen og plasseringen av James Webb Space Telescope. Bilde: NASA.

Om to år sender vi ut James Webb. Men først skal det store romteleskopet brettes sammen som et origami-papir for å få plass i en europeisk Ariadne-rakett. Deretter skal det sendes 1,5 millioner kilometer vekk fra jorden – nesten fire ganger lenger vekk enn månens bane, til det tyngdekraft-nøytrale området Lagrange 2. Der skal det brette ut igjen sine 5 solskjermer og alle sine 18 teleskopspeil under ekstrem kulde. Hvis du noengang har spilt i Lotto og bare har en smule sans for astronomi og følelse for et budsjett på 8 milliarder dollar, vil du forstå hva som står på spill…

Selv med en anti-vitenskapelig president i Det Hvite Hus, vil vi mennesker komme oss videre, se og lære helt nye ting om oss selv og universet. Vi gleder oss!

Her er NASA’s siste film om teleskopet:

 

Publisert i Romfart, Solsystemet, Universet | Merket med , , , | Skriv en kommentar